Kunnskap om lån og økonomi bør bli pensum i skolen

Privatøkonomi spiller en sentral rolle i livene våre og bør i større grad vektlegges som en del av undervisningen i grunnskolen. Den nye læreplanen gir politikerne en historisk sjanse til å bedre barnas økonomiske forståelse.

Skolevesenet utgjør en av samfunnets hjørnesteiner. Den gir barna et fundament for å lykkes senere i livet, med nødvendig kunnskap om alt fra kosthold til literatur og matematikk.

Skolen handler også om mer enn bare det å kunne regne ut tall eller stave ord på riktig måte. Den fostrer økt selvstendighet hos de yngste, og gir de tiltro til egne ferdigheter. For å benytte Trond Viggo Torgersens ord så handler det om at barna skal kunne “tenke sjæl og mene”. Målet er å forberede barna på det voksenlivet som venter, og gi de kunnskapene de trenger for å stå på egne bein.

I den anledning mener jeg det er et paradoks at vi ikke legger større ressurser i opplæring omkring privatøkonomiske tema som lån og sparing. Det spiller en så sentral rolle i livet til enhver av oss at det er noe som bør tillegges ekstra ressurser i skolevesenet.

Konsepter som tidsverdien av penger og rentes rente effekten kan virke fremmede blant de yngste. Det er likevel kritisk at de forstår dette fra en tidlig alder, og på den måten står bedre stilt til å ta riktige avgjørelser senere i livet.

Skjevfordeling av økonomisk kunnskap er et problem som bør tas på alvor. Det har over tid vært en oppfatning om at sparing, lån og renter er noe som hører til hjemme rundt middagsbordet. Problemet med denne tankegangen er at det privatøkonomiske kunnskapsnivået hos voksengenerasjonen er meget varierende.

Å overlate pengeoppdragelsen til hjemmet kan skape en skjevfordeling i kunnskap hos de unge. Barn av kunnskapsrike foreldre får et bedre utgangspunkt som ansvarlige for egen økonomi, mens barn av foreldre som kan mindre om emnet blir hengende etter.

Et skritt i riktig retning var utdanningsdirektoratets avgjørelse om å reversere de planlagte endringene i samfunnsfag. Grasrota i undervisningsmiljøet utrykte misnøye over at privatøkonomi ble fjernet som tema.

Høsten 2020 skal læreplanene endres i den norske skolen. Det foreløpige forslaget til endringer inkluderer også et større fokus på husholdningsøkonomi. Det er ennå ikke kjent hvor omfattende initiativet blir. Forhåpentligvis skal undervisningen inkludere temaer som budsjett, sparing og konsekvensene av å pådra seg kostbar gjeld over tid.

Regjeringens forslag til ny læreplan er i disse dager ute på høring. Håpet er nå at det ikke skjer ting i høringene som rokker ved de gode signalene vi har sett så langt.

For selv om mange er positive til planene, ikke minst en rekke lærere og forbrukerøkonomer, er det også sterke stemmer som har uttrykt skepsis til forslaget om ny lærerplan. Jeg håper at skepsisen ikke bunner ut i en motarbeidelse og en nedprioritering av privatøkonomi som et fag i skolen.

Initiativet “økonomiglede” har allerede gitt barn over hele landet en god innføring i hvordan de kan ta kontrollen over egen økonomi. Godt over 100 “økonomitrenere” har besøkt skoler over hele landet for å øke barnas forståelse av penger, lån og budsjettering.

Tilbakemeldingene fra elevene har vært svært gode, og flere uttrykker glede over å lære om temaet. Det er et flott initiativ som jeg håper kan videreføres.

Boligsparing og forbrukslån er to dagsaktuelle tema som illustrerer viktigheten av å fostre økt økonomisk forståelse blant de unge.

Med galopperende prisvekst og høyt krav til egenkapital er det blitt svært vanskelig for de unge å finansiere bolig av egen lomme. Derfor bør de undervises i metoder som gjør det enklere å få et fotfeste i boligmarkedet fra en tidlig alder.

Ta BSU konto som et eksempel. Her får man som ung (inntil fylte 33 år) et årlig skattefradrag på maks 5.000 kroner, med muligheten til å spare inntil 300.000 kroner. La oss derfor sørge for at de yngste hvertfall kjenner til og forstår hvilke muligheter som finnes med denne ordningen. Det inkluderer viktigheten av å spare penger over tid, og hvorfor de bør sette midler til side hver måned.

Veksten innen gjeld knyttet til forbrukslån og kredittkort er et annet eksempel. Vi vet at en stor andel av låntakerne er unge voksne, som vil slite med å betale tilbake pengene senere i livet. Denne typen gjeld kan bli en hemsko på privatøkonomien, som gjør det vanskeligere å etablere seg senere i livet.

Jeg frykter at mange unge søker om forbrukslån og kredittkort uten å være fullt inneforstått med hvilket ansvar og kostnader de pådrar seg. Rentene på slike lån kan fort ligge over 30 prosent, om ikke mer. Det er viktig at de fullt forstår tidsverdien av penger og hvor dyre disse produktene egentlig er.

Noen viktige nyanser som bør nevnes er at matematikkundervisning allerede gir barna et godt grunnlag for å forstå økonomi og tall. En mulig løsning er at privatøkonomi i større grad vektlegges som en del av den matematiske undervisningen. Fagstoffet bør i større grad tilpasses slik at det handler om lån, sparing og gjeld.

Det gjenstår å se hva som skjer når Regjeringen publiserer sin endelige plan. Jeg krysser fingrene og håper på det beste.

Fem sparetips som faktisk fungerer

Samtlige økonomer vil være enige om viktigheten av å spare penger. Det å ha kapital tilgjengelig til enhver tid kan gjøre underverker for din økonomi. Dette gjelder ikke bare for privatpersoner, men også for bedrifter.

Tenk om du plutselig skulle få lyst til å dra på ferie. Eller at du får noen uforutsette utgifter i fanget. I slike tilfeller er man avhengig av å ha oppsparte midler. Sparing er kanskje den beste investeringen du kan gjøre.

Tidligere har jeg også skrevet om viktigheten av å lære barna om lån og økonomi.

Men det er ikke alle som klarer å legge seg opp penger. Det krever faktisk en god del disiplin og faste rutiner. Her er våre fem beste tips til hvordan du kan lage gode rutiner for å spare opp penger.

#1: Faste trekk fra brukskontoen

Dette er noe som er veldig enkelt å sette opp i nettbanken din. Husk at det (heldigvis) sitter langt inne for folk å låne penger på en slik måte. Men det sitter som regel ikke så veldig langt inne å bruke opp alle pengene man har på brukskontoen. Derfor bør du flytte over et fast sparebeløp hver eneste gang du får lønn.

Det trenger ikke være et veldig høyt beløp til å starte med. Viktigheten av å skaffe gode rutiner trumfer viktigheten av å spare mye penger.

#2: Se hva du har brukt penger på den siste måneden

Logg deg inn i nettbanken din. Klikk deg inn på fanen som heter ”transaksjoner”, og begynn å les. Du ser ikke nøyaktig hva du bruker pengene på, men hvor pengene har blitt brukt. Det gir deg en indikasjon på hvor du både kan og bør spare.

Hvis du ser ett eller flere småbeløp i kiosker eller matbutikker, så har du mest sannsynlig en stygg uvane.

Hvilke uvaner har du?

Sløsing av penger foregår på så mange ulike nivåer. Mange ser på turen innom Narvesen om morgenen som en ”fin start på dagen”. I realiteten er det akkurat denne uvanen som stjeler sparepengene dine. Red Bull, snus, kaffe og overprisede frokostprodukter kan koste opp mot 70-100 kroner hver dag. Det betyr at du i realiteten kaster bort 2000-3000 kroner i måneden, noe som helle burde gått inn på sparekontoen din.

Vær bevisst på uvanene dine. På dette punktet er det mange som har mye å lære.

#3: Sett deg noen mål

Finn frem penn og papir. Skriv ned noen konkrete mål til hvor mye du ønsker å spare samt hva du skal bruke pengene på. Husk på å ha dette arket lett tilgjengelig – helst hengende på en tavle i et rom der du ferdes mye. Det høres kanskje litt banalt ut, men det hjelper deg utrolig mye med motivasjonen.

Husk på at målene skal være målbare og konkrete. Du skal med andre ord ikke skrive ned at du skal ”spare opp masse penger”. I tillegg til å være konkrete og tallfestede, så skal de også være realistiske. Det finnes knapt noe mer umotiverende enn et urealistisk mål.

#4: Bytte av bank og oversikt over abonnementstjenester

Mange tenker at det er utrolig mye jobb å bytte bank. Det stemmer ikke. Bankene gjør nemlig ”alt” for å få deg som kunde, og de er mer enn villig til å gjøre jobben for deg. Du bør i hvert fall undersøke hvilke renter de ulike bankene kan gi deg. Deretter finner du ut om det er verdt å sette i gang en slik prosess. Bankene tjener ofte godt på at nordmenn er veldig lojale. Denne artikkelen fra Dinside viser deg hvordan du bør gå frem hvis du har planer om å prute ned renten på lånet ditt.

Spotify, Netflix, dyre mobilabonnement, HBO og andre abonnementstjenester sluker penger hver måned. Det handler faktisk ikke bare om å kutte ut det du ikke trenger. Du kan også gå inn og se på ulike løsninger og alternativer. Det er for eksempel veldig få som har nok tid til å se gjennom alt av serier og filmer på både HBO Nordic og Netflix. Du kan godt klare deg med én av dem.

#5: Lån er viktigere enn sparing

Husk på at sparing er luksus. Det vil si at du bør prioritere viktigere kostnader før du setter av penger på sparekontoen. Dette er prioriteringslisten du bør gå etter:

1. Absolutt nødvendige kostnader som mat, husleie og strøm.
2. Avdrag på lån.
3. Sparing.
4. ”Unødvendige kostnader” som ferie, alkohol, tobakk og underholdning.

Sparing gjelder ikke for deg som har en veldig høy gjeldsgrad og dårlig økonomi. Det gjelder kun for deg som klarer å sette av litt ekstra penger hver eneste måned. Ofte handler det om motivasjon samt det å fjerne uvaner.